Grenland Kraft

Kraft til utvikling av industri og lokalsamfunn

Grenland er et av Norges viktigste industriområder, der industrien gjennom generasjoner har vært med på å bygge sterke lokalsamfunn. Næringslivet i regionen skaper store verdier og sikrer arbeidsplasser for tusenvis av mennesker.

Nå øker behovet for kraft. Mer tilgjengelig kraft kan legge grunnlag for nye arbeidsplasser, økte kommuneinntekter og bidra til å opprettholde velferden.

Vi ønsker å bidra til en mer konstruktiv dialog om den fornybare energien regionen trenger for å sikre videre grønn industriutvikling. Vi har tro på at gode prosjekter kan utvikles i samspill med både natur og lokalsamfunn.

Vindkraft kan bygges ut relativt raskt og til konkurransedyktige kostnader, og kan dermed bli en viktig del av løsningen på det økende kraftbehovet. Derfor vil Hydro Rein og Fritzøe Energi utrede hvordan vindkraft kan kombineres med bærekraftig skogsdrift. Målet er en skånsom utvikling der hensynet til naturen står sentralt, samtidig som lokalsamfunnet får varige verdier.

Historien

Fra Sam Eyde til grønn industri

Telemark og Vestfold har mer enn hundre år med fornybar kraft i ryggen. Nå skal erfaringen fra Treschow-Fritzøe og Hydro brukes til å løse kraftbehovet for morgendagens industri.

1500-tallet: De første sagbrukene
Iver Jernskjegg starter oppkjøp av gårder og skog i distriktet. Eiendommene kalles Fritzøe.
Generasjoner med næringsutvikling
Treschow-Fritzøe utvikler arealer, industri og kompetanse basert på naturressurser.
1900-tallet: Hydro vokser frem
Sam Eyde og partnerne bygger industrisamfunn rundt vannkraften.
Ny fase: Hydro Rein og Fritzøe
Samarbeid om mulige sol- og vindprosjekter for regional krafttilgang.
Videre: Lokal kraft, lokal verdiskaping
Prosjekter med inntekter til kommunen, lokal forankring og minst mulig naturinngrep.

Prosess

Mulig tidslinje for et vindkraftprosjekt

Kommunen sitter i førersetet for et eventuelt vindkraftprosjekt. Når som helst underveis i prosessen, kan kommunestyret bestemme seg for å stanse utviklingen. Kommunen har alltid det siste ordet, også etter at en konsekvensutredning er gjennomført.

Hydro Rein og Fritzøe vil arrangere åpne nabomøter, jevnlige informasjonsmøter med politikere og etablere et naboforum for fast dialog med innbyggere og interessegrupper. Utviklingen skal skje i dialog med lokalsamfunnet, og prosessen skal være åpen og inkluderende.

Mulig tidslinje for et vindkraftprosjekt:

2026: Utvikler kartlegger relevante områder, initierer lokal dialog og arbeider med å modne frem prosjekt Her er vi nå
2026: Utvikler sender planinitiativ til kommune
2026: Kommune behandler planinitiativ
2026: Utvikler sender forhåndsmelding til NVE og forslag til planprogram til kommune
2027: Høring
2027: Vedtak på forhåndsmelding (NVE) og planprogram (kommune)
2027-2029: Konsekvensutredning
2029: Utvikler sender konsesjonssøknad til NVE og forslag til områderegulering til kommune
2029: Høring
2030: Vedtak på konsesjonssøknad (NVE) og områderegulering (kommune)
2031: Evt. investeringsbeslutning
2033: Kraftverket kan starte ordinær drift

Nabomøter

Ingen planlagte nabomøter i nærmeste framtid.

Offentlige høringer

Ingen planlagte offentlige høringer i nærmeste framtid.

Natur

Sameksistens mellom skog og kraft

Hydro Rein og Fritzøe Energi har som prinsipp å utvikle fornybarprosjekter med minst mulig inngrep i naturen og legge til rette for sambruk mellom eksisterende skogsdrift og mulig ny kraftproduksjon. Selv om vindkraftutbygging vil innebære inngrep, finnes det måter å gjøre det mer skånsomt på.

Ringvirkninger

Arbeidsplasser og inntekter

Et vindkraftprosjekt vil kunne gi regionen et viktig løft. De direkte inntektene til kommunen kan styrke tilbudene som betyr mest i hverdagen, som skoler og barnehager, tjenester til syke og eldre, idrett og kultur, veier og infrastruktur. Det gir rom for å utvikle lokalsamfunnet videre, på en måte som både unge og gamle vil merke. Én vindturbin kan generere årlige skatteinntekter på mellom 800 000 og 1 000 000 kroner, direkte til kommunen.

Dersom et vindkraftprosjekt blir realisert, vil det også gi kontraktsmuligheter for lokale entreprenører og øvrig næringsliv. Samtidig vil nødvendige oppgraderinger av veier og infrastruktur komme lokalsamfunnet til gode. Med mer fornybar kraft tilgjengelig blir kommunene mer attraktive for nye etableringer og nye arbeidsplasser. Det er slik vi sammen kan legge grunnlaget for et sterkere og mer framtidsrettet lokalsamfunn.